Nå er alle alle waypoints fra bøkene «Padleguide for Vest-Agder» (2007) og «Padleguide for Aust-Agder» (2008) konvertert og lastet opp som et googlemap. For at du lett skal kunne sjekke om det er en teltplass i nærheten når du er i felt, så har jeg laget den kjekke adressen agder.padle.guide til dette kartet.
Årets SPLEIS nådde målet, og vi er veldig fornøyde og takknemlige! Takk for alle bidrag, både små og store!
Av Lars
I skrivende stund er det 2 dager igjen, og 46 stk har bidratt. Det har nå kommet inn 16.700, og i år var målet satt til 15.000,-
Vi har ikke gått dypt inn i statistikken for besøk, men det er interessant å se på antall ganger kartet med leirplasser er hentet hos Google. Pr. nå er det sett 420.629 ganger. Siden det ble opprettet. Hvis Google kunne bidratt med 10 åre pr. visning, så hadde det blitt over 40.000,- I stedet er den nye økonomien lagt opp til at veldig mange små skal nære de store. Derfor er det så fint at noen av dere er med på å bidra. Slik at Padleperler.no kan leve videre!
Fortsatt litt tid igjen – besøk årets SPLEIS!
Gunn og Petter er litt over gjennomsnittet opptatt av kajakkpadling, og de traff hverandre på veilederkurs hos NPF i 2019. I sommer ble det kajakkbryllup!
Av Lars
Så ingen skal komme her å si at ikke kajakker åpner opp muligheter, og alltid er en del av løsningen! Selv om Niels Chr. Geelmuyden kaster et skråblikk på kajakkpadling i den forrige saken vi la ut. Det kan altså føre til bryllup. Særlig hvis du får dilla, og det fikk Gunn og Petter.
Selve bryllupsfeste var på Vogts villa på Dvergsøya. Herfra var det brudemarsj på bærbar høytaler ned til vannet. Der ble det skiftet, og brudeparet padlet ut i bukta foran en gammel losskøyte. Her ble de høytidelig viet, og vigsleren var flink til å tilpasse ritualet: «Vil du ha Petter som i kajakk ved siden av deg sitter… Elske og ære hverandre til siste utpust.»
Brudeparet ble viet i tuilik, som er en vanntett jakke brukt av inuitter når de padlet kajakk. Så det lå litt i kortene at det kom til å bli rulling. Så når vielsen var ferdig sa vigsleren: «Dere kan nå rulle rundt å kysse hverandre!» Til stor glede for gjestene!
Etter en slik start på bryllupet gikk praten løst rundt bordene etterpå! Da var de også litt mer som et normalt brudepar, men dress og kjole. Padleperler.no ønsker Gunn og Petter lykke til!
Gunn har nettopp kommet hjem etter å ha padlet rundt Sardinia i Italia med sin søster. Nå skal brudeparet sammen skal de padle nordover fra Gøteborg i sommer. Det blir nok en fin bryllupsreise!
Diktet «Junikveld» av Børli ble lest av brudens far ombord i losskøyta før selve vielsen. Det er ikke så mye som skal skrives om før det passer godt til padlere også: «Padle litt nærmere inntil meg.» Og denne fantastiske verselinjen i starten av diktet: «Og alt vi ser på har dobbelt liv, fordi vi sanser det sammen.»
Niels Chr. Geelmuyden er en ordkunstner av rang, og jammen har han ikke skrevet om padling også. Her er noen smakebiter!
Av Lars
Artikkelen står i boka «Refleksjoner» (2007), og tittelen er «Eskimo i knærne«. Nå er det vel egentlig ikke lov å skrive «eskimo» lenger – nå heter det «grønleder». Det får så være, for her er det andre ting som skal presenteres. Geelmuyden har nemlig en omgang med språket som gjør at hvem som helst kan dra på smilebåndet. Veldig tidlig i artikkelen står det: «… Plutselig får man dilla. Kajakkdilla. For min del skjedde det i fjor. Jeg skaffet meg havkajakk og ble besatt. I 42 år klarte jeg meg fint uten. Nå klarer jeg meg knapt en dag.»
Litt senere fortsetter han med at «kajakkpadling kombinerer ensomhet og livsfare» og «kajakkens genuine mangel på bekvemmelighet, som imøtekommer nordmenns tradisjonelt dype trang til å ha det vondt». Her er det lett å trekke på smilebåndet, og han fortsetter med en litt lenger begrunnelse:
Jeg innser at det finnes en flerhet av gode argumenter i favær av å finne seg en annen lidenskap. I praksis er det for eksempel veldig lite man kan foreta seg i en kajakk. Det er ugjørlig å legge seg nedpå eller ta en lur. Man kan hverken få spist eller beveget seg. Det er ikke engang mulig å utskille organiske væsker. I hovedsak kan man velge mellom å padle eller å ta pause. Normalt er det siste utelukket, da det rammer stabiliteten. Man er fastlåst i en farkost som stikker noen stusselige centimeter opp av vannflaten. En farkost som det ofte bare er flaks hvis andre sjøfarere får øye på.
Men, så komer han tilbake til alt det andre. Blant annet «opplevelsen av å sitte i selve havet. For et fremmedgjort nåtidsmenneske gir dette opphav til en etterlengtet følelse av å høre naturen til». Han synes også kajakkpadling er mer fremtidsrettet enn å ro, der sitter man jo med ryggen til dit man skal. Også er det stillheten, og her har han noen betraktninger vi absolutt kan slutte oss til: «Støyen holder livet unna. Med kajakk er det motsatt. Uvilkårlig føler man seg omsluttet av den typen stillhet som «legger seg lik en fuglunge i dine hender», slik dikteren Rolf Jacobsen så vakkert skrev. Ganske særlig innbydende er stillheten nå når badegjestene har skramlet seg hjem og beistene av noen motorbåter ligger fasttjoret side om side, som sinnslidende pasienter på et gammeldags galehus.»
Vi kan se det for oss. Den beste sesongen er utenom sommeren – da vi har havet stort sett for oss selv. Sammen med vinden, fuglene og det lille som er igjen av fisk. Avslutningen er i en klasse for seg:
For en tid siden leste jeg i avisen at 800.000 nordmenn antas å ha behov for psykiatrisk bistand. Kan hende ville det være vel så bra om de i stedet skaffet seg en kajakk.
Tusen takk for en herlig artikkel Niels! Hvis du vil lese hele, så står den på side 48-49, og er du heldig har han noen bøker igjen på lageret. Han svarer raskt på Facebook.
Den norske turistforening får flere og flere hytter, og nå står også kysten for tur. Hytta «Tåkeheimen» ligger ikke langs kysten, men kajakken kom godt med likevel.
Av Lars
«Tåkeheimen» ligger i Nordland fylke, rett vest for Svartisen. Hytta er kåret til «Norges mest utilgjengelige DNT-hytte» (1073 moh), og det er her kajakken kommer inn. Undertegnede ankom i skuldersesongen etter sommerferien 2024, og da gikk det ikke rutebåt over fjorden. Det kunne sikkert vært mulig å få taxi-båt over, men jeg hadde jo kajakk på taket!
Dermed ble det lagt en plan for å komme til Tåkeheimen, der kajakken fikk to vesentlige oppgaver: 1. Ta meg over fjorden. 2. Bidra i logistikken. Jeg hadde nemlig en avtale på sen ettermiddag degen etter, og skulle da overnatte i telt ved Engabrevatnet.
Ferdplanen ble lagt etter dette. Dermed ble kajakken pakket med to formål: Telt, sovepose, liggeunderlag og annet leirutstyr til overnattingen ved Engabrevatnet, og så lakenpose, litt mat og klær og en lett dagstursekk til Tåkeheimen.
Kajakketappen
Når jeg først var i kajakken, var det en kort tur over fjorden. Den ble litt lenger, da jeg plutselig fant ut at jeg hadde glemt DNT-nøkkelen (i etterkant skulle det vise seg at den ikke var nødvendig, men ikke ta sjansen på det). På den andre siden dro jeg kajakken inn i gresset, og fortøyde den til et tre. La igjen en beskjed om at den ble fjernet om to dager.
Så fylte jeg opp en stor vanntett pakksekk med alt utstyret i kajakken, og la i vei mot Engabrevatnet. Her hadde jeg fått tips om en leirplass med utsikt til Engabreen. Leiren ganske nærme restauranten ved vannet, så jammen ble det ikke en god middag før jeg satte opp teltet! Når det var på plass, så gikk det raskt å pakke dagstursekken.
Gå-etappen
Jeg så inn mot Engabreen, men tåka lå omtrent 500 høydemeter opp i fjellsiden. Antagelig heter ikke hytta Tåkeheimen uten grunn. Det går grusvei på nordsiden av Engabrevatnet, så det er lettgått. Deretter er det mest markert sti inn til breen, som har trukket seg ganske langt tilbake siden 2000. Jeg så noen bilder der den strakk seg helt ned til vannet for litt over 20 år siden. Jeg gikk litt på digitale kart i starten, bratt opp på venstresiden. Her ble det etterhvert god sti, selv om det er rimelig bratt opp til høyspentledningen. Derfra er det mer varder videre, men god sti. Jevnt og trutt oppover hele veien. Ettersom jeg tok høydemeter gikk jeg igjennom tåka, og fikk etter hvert en fantastisk utsikt.
Hytta
Tåkeheimen sto ulåst, og etter litt klabb og babb fikk jeg meg middag. Brannaalarmen hadde nemlig lite batteri i vertskapsdelen, så det var litt psykisk terror før jeg fikk byttet batteri. Heldigvis er det dekning her oppe, så jeg fikk tak i hytteansvarlig. Maten smakte utrolig godt her oppe, og utsikten var helt utrolig!
Enda mer fantastisk var det da jeg måtte på do. Doen er nemlig bare en plate med to hull. Helt uten vegger. Her har du VELDIG fri utsikt. Samtidig er det værhardt, så de edlere delene takler ikke altfor lange opphold.
Denne kvelden (en torsdag) var jeg helt alene på hytta, men helga var fullbooket (august). Det ble litt te og lesning, og så en tidlig kveld. Dagen etter gikk jeg litt i nærområdet, før jeg la kursen nedover igjen. Fortsatt ikke tåke, så jeg kjente meg heldig.
Finne UT
På ettermiddagen var jeg med Anette Myrvang fra Finne UT på et opplegg ved Engabrevatnet. Det het «Moving towards darkness», og var en vandring med innlagte invitasjoner. Jeg møtte Anette første gang på «Forskning i friluft» for over 20 år siden, og det er herlig å se at hun har gjort dette til et levebrød. Å ha Svartisen og områdene omkring som «klasserom» må jo være perfekt for å bedre helse og trene oppmerksomt nærvær!
Den siste invitasjonen var et frivillig bad i Engabrevatnet, etterfulgt av badstue. En fantastisk opplevelse! Å sitte med brevann til halsen, og så skimte Engabreen der fremme. Det gir en opplevelse av å være fullstendig ett med landskapet. Dette øyeblikket har brent seg inn i minnet, og jeg kan fremdeles høre den euforiske latteren da vi gikk på land. Det var mange som flyttet komfortgrensen på det badet!
Tåka
Dagen etter gikk alt turutstyret tilbake i kajakken, og tåka lå tett i fjorden. Heldigvis ikke så ett at det var vanskelig å finne tilbake, men tåka ga mye trolsk stemning på vei tilbake til bilen. Jeg har alltid sagt at «Kajakk er ikke løsningen på alt, men kajakk er ofte en del av løsningen». Dette ble sant nå også. Uten kajakken hadde det blitt både dyrere og mer omstendelig.
Det blir nok ikke siste turen med DNT-nøkkel, men neste tur blir nok til en hytte med litt færre høydemetre. Hjemme i Kristiansand har jo DNT Sør hytter både på Gammeløya og Tømmerstø. Tror også de er med i bildet på Grønningen og Oksøy fyr.
Vi får stadig høre at «er det alltid sol når dere padler»? Det er det selvsagt ikke, og denne turen på Smøla er et godt eksempel på det.
Av Lars
De to siste somrene har vi hatt en stopp innom Smøla kajakk, og de har bygget opp en fantastisk plass for de som kommer med kajakk (eller på sykkel). Her finner du utleie, kurs, en fantastisk leirplass og et enda mer fantastisk utekjøkken. Nytt av sommeren 2024 var varmt vann i utedusjen!
I fjor var planen å padle rundt Smøla. Slik gikk det ikke, men det ble en tur jeg vil huske ganske lenge. Starten var helt fin, og jeg satte ut fra Smøla kajakk i solskinn og lite vind. Kajakken hadde ikke vært i vannet mer enn litt over en time før vinden tok seg kraftig opp. I løpet av noen minutter gikk det fra flau bris til full kuling. Heldigvis var jeg nært land på nordsiden av øya, og padlet på innsiden av noen øyer bortover mot Hopen.
Vinden kjøler fort ned, og det ikke mange minuttene før jeg fant en holme for å få på meg en vindtett padlejakke. Så var det egentlig bare å nyte strekningen på sørsiden av Kvalpøya og Måøya.
Øysafari
Med vinden fulgte etter hvert regnet, og skurene var tildels svært kraftige. Særlig vest av Måøya kom det en tropisk byge. Turen gikk nå videre nordover, og målet var forandret fra Smøla rundt, til Veiholmen. Her har jeg aldri vært med kajakk, bare holdt foredrag.
Vinden løyet igjen, men bygene kom og gikk. Selv om det var midt på sommeren var jeg ganske nedkjølt da jeg kom til Veiholmen. Her prøvde jeg å finne en overnatting, men alt var fullt. Dermed ble det litt proviantering og næringsopptak. Knebøy og strekk. Så gikk turen sørover igjen.
Telt?
Jeg var innom noen plasser på vei utover mot Veiholmen, og også på vei sørover igjen ble det noen stopp. Likevel var det ingen plasser som egnet seg veldig til telt. Jeg lå på en av øyene her under pilegrimsturen i 2014, men det var litt langt fra sjøen. Vurderte også en slette nedenfor «plastskulpturen», men det ble ikke noe av. Så ferden gikk videre sørover, og jeg startet med dagdrømming om utekjøkkenet hos Smøla kajakk.
Mørke skyer
På veien sørover mot Smøla kastet jeg et blikk vestover. Her var tunge skyer på vei inn. Dermed la jeg kursen enda litt mer mot sydøst for å korte ned distansen. En periode var jeg redd for at jeg skulle bli fanget av mørke. Landskapet ble borte i noen voldsomme regnskyll bak meg, og plutselig var også jeg inne i regnet. Jeg hadde heldigvis kledd meg for det, så jeg ble ikke våt. Men, det er alltid litt skummelt om det følger lyn og torden med regnet. Det gjorde det ikke, men det var utrolig mørkt. Samtidig var det lys i horisonten, så landskapet ble på en måte metaforisk. Lettelsen spredte seg i kroppen, og i det smale sundet inn til Smøla kajakk hadde jeg et smil på leppene.
Varm dusj
Da jeg dro kajakken i land bøttet det fortsatt ned. Jeg dro kajakken helt inn til utekjøkkenet, og gikk inn i utedusjen. Småtrippet litt på grunn av kulden, og oppdaget at de hadde fått varmt vann i dusjen. Det var helt himmelsk! Her sto jeg småkald under åpen himmel, også var det varmt vann i dusjen! Da skjønte jeg for alvor at Anders og Kristine er noen skikkelige engler! (Det er de som driver Smøla kajakk.)
Livet
Denne kajakkturen ble det godt bilde på livet egentlig. Det er jo ikke alltid ting går helt som de skal – det ble ingen tur rundt Smøla i 2024 heller. Dessuten var det fint å se at det ble ikke kronisk regn eller mørke. Forholdene endret seg. Faktisk ganske fort også. Det kan være fint å ha med seg:
Selv om det ser mørkt ut – så går det over!
Takk til Smøla og Smøla kajakk for nok en fin padleopplevelse!
Praktbøker om kajakkturer er ikke hverdagskost i Norge, og stor var gleden da denne boka plutselig dukket opp på et bokmarked! Her er noen inntrykk.
Av Lars
Boka er skrevet av Tone Toft og Bjørn Økern, og gitt ut på Polarbjørn i 1999. Her får vi være med på en hylles til Helgelandskysten, som de mener er Norges mest spennende og varierte område for havpadling. Selv om padleperler.no i all hovedsak skriver fra Sør-Norge, så skjønner vi hva de mener!
Bjørn og Tone traff hverandre «til sin andre vår», og kajakkpadling på Helgelandskysten ble en felles lidenskap. Boka er full av bilder og korte refleksjoner fra kajakklivet. De har skrevet hver sine kapitler, og det er spennende å se på deres forskjellige perspektiver. Det er ikke vanskelig å drømme seg bort til kritthvite strender, nydelige teltplasser og høye fjell som går rett opp fra havet. For eksempel Rødøyløva som jeg har vært så heldig å få padle under.
Det har også blitt noen padleturer utenfor Brønnøysund, så det er ikke vanskelig å skjønne at de fikk en dyp kjærlighet til dette fantastiske landskapet. Ut i fra denne kjærligheten springer det refleksjoner som står seg like godt i dag – hvis ikke bedre, 26 år senere:
I dagens samfunn blir dette et pustehull (kajakkpadlingen red.anm) vi trenger for å kjempe videre mot de kreftene vi vil tillivs. … Endeløse og intetsigende serier serier på TV, som sikter seg inn på frivillig lobotomering med kabel og parabol.
Hvis du klarer å få tak på denne boka, så er den et varp. Hvis du ikke klarer det, så har nettbiblioteket hos Nasjonalbiblioteket laget en digital kopi. Så da har du uansett muligheten til å oppleve denne fantastiske boka. Vi tar ikke noe ansvar for et eventuelt sug mot Helgeland!
Nærfriluftslivet er undervurdert, og alle i dette landet har fantastiske steder rett ved der de bor eller er på ferie. Vi tok kajakken til Toner i Bamble.
Utsetting kan skje fra for eksempel Ivarsand (husk kajakktralle!) eller området rundt Kjønnøya. Fra disse stedene er det bare en drøy kilometer padling bort til Tonerkollen. Hvis du har vært i dette området, så har du kanskje lagt merke til den karakteristiske formen. Når du kommer ut fra Langesund er den synlig med en gang, som et «fingerbøl» i terrenget. Det gjelder også hvis du kommer fra for eksempel Jomfruland.
Dette er teltplass 2 i den opprinnelige omtalen her på Padleperler.no, men vi har faktisk aldri overnattet her – selv om det er blitt noen timer med bok i hengekøye på toppen. Sommeren 2024 ble dette endret, og det er en natt vi kommer til å huske!
På toppen er det plass til flere telt, ganske mange hengekøyer og ett eller to tretelt. Anmarsjen er på litt over 50 høydemeter, men det er grei sti. Fint med noen store bagger/pakksekk til å ha utstyr i, slik at du har hendene fri på vei opp. Morgenkaffen kan du nyte på benkene som er satt opp på toppen. Her har du fantastisk utsikt både mot Langesund og sydover mot Jomfruland.
Selv om du er på toppen av en øy, så er det såpass med skog her at du er i delvis le. Men, hvis det blåser mye er dette en utsatt leirplass. Som nevnt egner den seg veldig godt til en pause også, så hvis du trenger en liten «powernap», eller en stund med en god bok, så er dette et godt sted!
Kajakkene har fått «et spor» ved toalettet der det er lett å dra de på land. Rett i nærheten er det også fine svaberg til soling/bading.
Helt til slutt, for de som driver med sånn. For noen år siden snappet vi opp at noen hadde løpt fra vannet til toppen av øya på 1:58. Hvis noen tar utfordringen, så må de gjerne legge igjen en oppdatering i kommentarfeltet! 🙂
Oppdatert: 30. juli 2024. Se også beskrivelsen av Toner, og artikkelen ABC til hengekøye.
Sommeren 2024 er godt i gang, og i denne artikkelen plukker vi frem litt av det du kan finne her på padleperler.no. God padling!
Av Lars
Telemarkskanalen er en svært populær padleperle. Her har vi laget en guide til «Telemarkskanalen i kajakk» der du kan finne masse nyttig informasjon.
Et annet padleeldorado i innlandet er Ogge. Det er kanskje mest kjent for kanopadling, men egner seg svært godt i kajakk også. Her kan du faktisk padle/trille helt ned til Kristiansand!
Langs kysten av Sør-Norge har vi merket av over 900 leirplasser med beskrivelse. Bare trykk på teltet i kartet, og så får du en nærmere beskrivelse. Ofte med bilde! Noen av stedene har også info om hengekøye/tretelt. Har du ikke sovet i hengekøye enda? Da kan du kanskje ha glede av denne artikkelen: «ABC til hengekøye«.
Er det noen leirplasser vi husker veldig godt etter over 20 år langs kysten av Sør-Norge? Det er et vanskelig spørsmål, men i Kristiansand er både Dygingen og Bragdøya blant favorittene. Vil du kombinere padling og buldring, så kan også Tjamsøya anbefales. Flere turer i kommunen er beskrevet i «10 padleturer i Kristiansand«.
Videre vestover er Nordre Vassøy en perle. Enda lenger vest, uten for Mandal, ligger Ryvingen fyr. Det er ogsså vel verdt et besøk! I det hele tatt er alle fyrene langs kysten av Sør-Norge verdt et besøk, og vi har laget en oversikt over fyrene du kan besøke. Enda lenger vest ligger Grønningen utenfor Svinør. Her har vi hatt flere fine netter. Vest for Lindesnes ligger Sutnøy – det er også en perle! Nord av Farsund ligger Framvaren, og her kan du trille over Listeid for å slippe unna Lista. Så der det ikke langt til Hidra. Strekket videre vestover er utsatt, men har du erfaring til dette anbefaler vi en stopp ved innløpet til Åna-Sira – magisk strand! Helt i vest er det mange fine steder på Eigerøya – og også fyr!
Østover fra Kristiansand er det også mye fint! Utenfor Lilleand ligger Auesøya, også er det Homborsund fyr. Utenfor Grimstad er det mange fine steder, bl.a Ytre Maløya. Videre østover kommer du til Valøyene, og det er et lite stykke svensk skjærgård i Norge. Vel verdt et besøk! I Arendal er vi glad i Jerkholmen og Ryvingen. Tromlingene helt i øst er også vel verdt en natt! Tvedestrand med Lyngøy har også mange fine steder. Ved kysten er vi stadig tilbake på Bukkeholmene, mens Furøya er vel verdt et besøk lenger inn. Utenfor Risør har vi flere gode minner fra Risøya. Så følger Portør med flere utsatte leirplasser, med unntak av Stangnes. I Kragerø er det veldig mye å velge mellom, men Stråholmen er kanskje favoritten. Jomfruland har fortsatt teltforbud (2024). Lenger inn mot land er definitivt Flesa favoritten på gode dager, mens både Østre- og Vestre Holmen er fantastiske hvis du trenger mer le. Fjorden utenfor Langesund ser kanskje ikke så spennende ut, men her er det padleperler nok til en hel uke. Her kan du lese rapport fra en Felttur utenfor Langesund – leg spesielt merke til Veaholmen. Dette er også utløpet av Telemarkskanalen som vi startet artikkelen med.
Er du på ferie her i sør? Da kan du gå til siden Padleperler, og så velge kategori. Her finner du alle kommunene fra Egersund til Bamble, med beskrivelser av padleperlene du finner der. Det er de samme som du kan komme til via kartet over.
Det er også andre som har lagt ned mye tid og krefter for å gjøre padling tilgjengelig langs kysten av Sør-Norge. Vestfold og Telemark fylkeskommune har gitt ut flere padleguider:
En annen ildsjel her sør er Atle Johannessen som driver padlekart.no. Her finner du de samme teltplassene som på padleperler, men han har også andre finesser i kartet. Blant annet mer oppdatert parkering.
Norges Padleforbund har lagt ned mye arbeid i Ro- og padleled for Oslofjorden. De har også utviklet en egen app. Denne er dessverre ikke særlig oppdatert her i sør.
Oppdatert: Juli 2024
Vi har ingen å miste, så her kommer flere gode tips til hvordan du kan bedrive sikker padling i havkajakk.
I Padleperler.no sitt nedslagsområde har det vært flere alvorlige hendelser i 2024, og en av de endte dessverre med tragisk utfall. To padlere døde. Vi vil gjerne være med å spre kunnskap og inspirasjon slik at padling kan skje så trygt som overhodet mulig. Vi har skrevet om dette flere ganger før, og vil gjerne gjøre oppmerksom på følgende artikler:
Havet og kysten vår er et uendelig mulighetsrom, og det er jo også derfor vi elsker det. Mulighetsrommet øker med padleerfaring, men det vil alltid være muligheter som er utenfor rekkevidde (for stor risiko). Da gjelder det å vite når det er trygt, og når det ikke er det. I norsk friluftslivstradisjon er TUR ETTER EVNE en viktig regel. Dette krever både erfaring, selvinnsikt og ydmykhet. Erfaring kan du bare få med å padle mye, selv om du kan aksellerere læringen med å ta kurs. Våttkortstigen til NPF er laget for å hjelpe deg med dette, og lokale klubber er også et godt sted å utveksle nyttige erfaringer. Så vår oppfordring er helt klar – TA VÅTTKORTKURS. Til slutt; selv om det er sommer nå, så er alltid NEDKJØLING en viktig risikofaktor i Norge. Vanntemperaturen er aldri spesielt høy i Norge, så regelen om at du skal KLE DEG ETTER VANNTEMPERATUREN er alltid fin å ha i bakhodet. Husk også at vind kjøler, selv om det er mange plussgrader.
Disse tre tommelfingerreglene kan romme veldig mye sikkerhet for padlere, så ta de med deg i kajakken!
For stadig å gjøre padlingen sikrere jobbes det systematisk med HMS. Norges klatreforbund (NKF) her gjort dette svært systematisk med sin ulykkesdatabase. I 2024 er det meldt inn en avvikshendelse i snitt hver dag(!) Norges padleforbund (NPF) har også en nettside med med HMS og avviksrapporter. Der ligger det data fra 2019 og 2020 (ca en pr. mnd), og så er ikke siden oppdatert etter dette. På spørsmål om dette svarer NPF at rapportene har fått en avkrysning om de skal være offentlige eller ikke, men siden 2020 har altså ingen (!) villet dele sine erfaringer med allmennheten/andre padlere. Vi er ikke sikre på hvorfor de to forbundene har så forskjellig praksis, og såvidt vi forstå er det heller ikke laget ulykkesrapporter for de to alvorligste hendelsene i 2024 i vårt område som vi omtalte ovenfor.
Vi har også spurt Hovedredningssentralen på Sola om de lage ulykkesrapporter, og de svarer:
HRS lager ikke ulykkesrapporter som blir offentliggjort.
E-post fra hovedredningssentralen.
Vårt mandat er kun å redde de forulykkede, og vi ser sjelden på de bakenforliggende årsakene.
Det er vanlig at forbundene som organiserer aktiviteten ser på årsak. Dette gjelder Klatreforbundet, Norsk Luftsportsforbund og andre.
Utdanningsstigen til NPF og NKF er veldig sammenlignbare, og det er også litt rart at ikke Norge Idrettsforbund har en likere praksis mellom forbundene. Vi håper å komme tilbake til litt mer info om hvorfor det er blitt slik.
Mange steder i Norge har det dukket opp padleleder, der padleruter er tegnet inn i kart med grønn, blå, rød og svart farge. Dette er et arbeid som gjøres lokalt, og kvalitetssikres/graderes av NPF sentralt. Selv om en rute kan se enkel ut (rød/blå), så er det alltid realitetene som har rett. Litt som GPSen i bilen: «Hvis det er avvik mellom dataene i GPSen og terrenget, så forholder du deg til terrenget. Boken «10 padleturer i Kristiansand» er et eksempel på dette. Appen til NPF – Padleruter – er et annet eksempel. (Vi kommer tilbake med en test av denne.)
Forskjellen på teori og virkelighet omtales ofte som farvann og forhold. Farvannet er objektivt gitt, mens forholdene varierer hele tiden i farvannet. Med temperatur, vind og årstider. Ikke minst kan det være lokale strømforhold eller uvanlige bølger ved spesielle vindretninger. Dette kan være svært vanskelig å lese ut av kartet, og da er det bare erfaring over tid, og erfaringsutveksling, som kan belyse farvannet. Dette kommer med økende erfaring.
I 2008 lagde NRK et program om padling med Lars Verket, som da nettopp hadde gitt ut boka «Padleguide for Vest-Agder».
Senere ble det flere bøker om padling langs Sørlandskysten. Nå er alle bøkene samlet her på padleperler.no. Det er flere enn 900 leirplasser med beskrivelser, de aller fleste langs kysten mellom Langesund og Egersund.
I programmet får du bli med til blant annet Auesøya og Homborsund fyr. Her kan du se det hos NRK:
Oppdatert: Juli 2024
padleperler.no er laget for deg som elsker padling. Geografisk er Agder hovedfokus, men her finner du også tips til padling andre steder i landet.
Kontakt oss: lars@verket.no
© Newspaper WordPress Theme by TagDiv
