Vi får stadig høre at «er det alltid sol når dere padler»? Det er det selvsagt ikke, og denne turen på Smøla er et godt eksempel på det.
Av Lars
De to siste somrene har vi hatt en stopp innom Smøla kajakk, og de har bygget opp en fantastisk plass for de som kommer med kajakk (eller på sykkel). Her finner du utleie, kurs, en fantastisk leirplass og et enda mer fantastisk utekjøkken. Nytt av sommeren 2024 var varmt vann i utedusjen!
I fjor var planen å padle rundt Smøla. Slik gikk det ikke, men det ble en tur jeg vil huske ganske lenge. Starten var helt fin, og jeg satte ut fra Smøla kajakk i solskinn og lite vind. Kajakken hadde ikke vært i vannet mer enn litt over en time før vinden tok seg kraftig opp. I løpet av noen minutter gikk det fra flau bris til full kuling. Heldigvis var jeg nært land på nordsiden av øya, og padlet på innsiden av noen øyer bortover mot Hopen.
Vinden kjøler fort ned, og det ikke mange minuttene før jeg fant en holme for å få på meg en vindtett padlejakke. Så var det egentlig bare å nyte strekningen på sørsiden av Kvalpøya og Måøya.
Øysafari
Med vinden fulgte etter hvert regnet, og skurene var tildels svært kraftige. Særlig vest av Måøya kom det en tropisk byge. Turen gikk nå videre nordover, og målet var forandret fra Smøla rundt, til Veiholmen. Her har jeg aldri vært med kajakk, bare holdt foredrag.
Vinden løyet igjen, men bygene kom og gikk. Selv om det var midt på sommeren var jeg ganske nedkjølt da jeg kom til Veiholmen. Her prøvde jeg å finne en overnatting, men alt var fullt. Dermed ble det litt proviantering og næringsopptak. Knebøy og strekk. Så gikk turen sørover igjen.
Telt?
Jeg var innom noen plasser på vei utover mot Veiholmen, og også på vei sørover igjen ble det noen stopp. Likevel var det ingen plasser som egnet seg veldig til telt. Jeg lå på en av øyene her under pilegrimsturen i 2014, men det var litt langt fra sjøen. Vurderte også en slette nedenfor «plastskulpturen», men det ble ikke noe av. Så ferden gikk videre sørover, og jeg startet med dagdrømming om utekjøkkenet hos Smøla kajakk.
Mørke skyer
På veien sørover mot Smøla kastet jeg et blikk vestover. Her var tunge skyer på vei inn. Dermed la jeg kursen enda litt mer mot sydøst for å korte ned distansen. En periode var jeg redd for at jeg skulle bli fanget av mørke. Landskapet ble borte i noen voldsomme regnskyll bak meg, og plutselig var også jeg inne i regnet. Jeg hadde heldigvis kledd meg for det, så jeg ble ikke våt. Men, det er alltid litt skummelt om det følger lyn og torden med regnet. Det gjorde det ikke, men det var utrolig mørkt. Samtidig var det lys i horisonten, så landskapet ble på en måte metaforisk. Lettelsen spredte seg i kroppen, og i det smale sundet inn til Smøla kajakk hadde jeg et smil på leppene.
Varm dusj
Da jeg dro kajakken i land bøttet det fortsatt ned. Jeg dro kajakken helt inn til utekjøkkenet, og gikk inn i utedusjen. Småtrippet litt på grunn av kulden, og oppdaget at de hadde fått varmt vann i dusjen. Det var helt himmelsk! Her sto jeg småkald under åpen himmel, også var det varmt vann i dusjen! Da skjønte jeg for alvor at Anders og Kristine er noen skikkelige engler! (Det er de som driver Smøla kajakk.)
Livet
Denne kajakkturen ble det godt bilde på livet egentlig. Det er jo ikke alltid ting går helt som de skal – det ble ingen tur rundt Smøla i 2024 heller. Dessuten var det fint å se at det ble ikke kronisk regn eller mørke. Forholdene endret seg. Faktisk ganske fort også. Det kan være fint å ha med seg:
Selv om det ser mørkt ut – så går det over!
Takk til Smøla og Smøla kajakk for nok en fin padleopplevelse!
