Lundevatnet og Sirdalsvatnet

4
4562
Lundevatn. Foto: Lars Verket (2010)

Denne beskrivelsen dekker mye mer enn Lundevatn. Både Sirdalsvatnet og flere småvann mot Flekkefjord er beskrevet. Her er det til og med mulig å sette sammen en liten ekspedisjon som kan gå over flere dager!

Lundevatnet er det største vannet i Dalane med sine 27km2, og Sirdalsvatnet må være det lengste med sine 30 km. Lundevatnet er i tillegg det 8. dypeste vannet i Norge, og er hele 365 meter på det dypeste.

Begge vannene er utsatt for vind, og særlig i Lundevatnet kan det være vanskelig å komme på land en del steder i sør. Ta derfor hensyn til værforholdene. Husk at de kan skifte fort.

Lund kommune har et herlig fokus på friluftsliv, og det har skjedd mye N i Lundevatn de siste årene. Plassen ved kirka (merket som P1 – se nedenfor) er et godt eksempel på hva en kommune kan få til av friluftstilbud hvis en samarbeider! Under arbeidet med «Padleguide for Dalane» inviterte ordføreren på padletur ut til Store Hamreøya. Den er i dag litt gjengrodd, men med litt mer bruk kan dette bli en skikkelig friluftsperle!

Lundevatnet er ellers ikke mye brukt til friluftsliv over flere dager. Derfor er det få spor etter leirplasser. Da er det litt flere spor i Sirdalsvatnet. Her er det mange av leirplassene der en finner rester av bålplasser.

Fra gammelt av har det vært båttrafikk både på Lundevatnet og Sirdalsvatnet. Navn med «eid» i tyder også på at det har foregått transport mellom vannene. Begge vannene har en rikholdig kulturhistorie, og de som vil forfølge dette videre har mye å glede seg til. Å forfølge gamle stier og finne ut av gamle ruiner er det gode muligheter til i dette området! Før gikk mye mer av trafikken fra nord til sør via vannene, mens nå er det østover og vestover med vei og tog som har tatt over.

Flekkefjordbanen gikk også langs Lundevatnet, men i dag er den nedlagt. Det er fremdeles mulig å oppleve denne fantastiske banen med dresin (se annen info nederst). Underveis passeres blant annet et vanntårn Det kan også beskues langs den ene trillingen som er beskrevet nedenfor.

Lundevatn har to forskjellige adkomster til havet og byen Flekkefjord. Begge disse er beskrevet i detalj nedenfor. Den ene innebærer bare en lang trilleetappe, mens den andre har flere. Begge er strabasiøse pga høydeforskjellene.

Ruten med bare én trilleetappe kommer ned til Loja. Dette vannet har kajakkhistorie – her er dete nemlig arrangert NM. I dag brukes ikke vannet til større stevner, selv om det er velegnet på grunn av at det er godt skjermet for vind. Herfra går det en naturlig kanal helt ut til Flekkefjord. Vannet i Loja er ikke særlig saltholdig, og fra gammelt av tok de ut is fra vannet som ble brukt til kjøling i fraktefart.

Flekkefjord by ligger ved havet, og herfra er det muligheter for å padle både østover og vestover. Turen videre vestover er svært eksponert, mens østover er det muligheter til å ta kajakken over til Framvaren for å slippe unna Lista. Fra Framvaren kommer en skjermet inn i Farsund. Padlingen videre fra Flekkefjord er beskrevet i «Padleguide for Vest-Agder» (2007 – utsolgt, men info ligger her på Padleperler.no).

Flekkefjord – fin trehusbebyggelse. Foto: Lars Verket (2010)

Turforslag

Både Lundevatnet og Sirdalsvatnet er store vann. Det betyr at det også kan bli en del sjø ved mye vind. På Lundevatnet har vi selv opplevd at det går fra blikk stille til en halvmeter bølger på en halvtime. Ta dette med i beregningen når du planlegger turen.

Fine ettermiddagsturer med eventuell overnatting kan gå fra Moi og ut til Store Hamreøya NØ i Lundevatnet. Dette er antagelig et område som vil bli mer brukt etter hvert. En annen mulighet er å starte helt S i Sirdalsvatnet, og padle opp til leir 12. En siste fin ettermiddagstur kan være fra Flekkefjord sentrum og inn til vannet Loja. Her padler du i en idyllisk dal, under mange broer.

En godt dagstur kan være rundt hele Selura. Her er det god adkomstmuligheter, og vannet har flere øyer som kan utforskes.

Ekspedisjonsturen starter i Tonstad, og du padler ned til Lundevatnet via elven Sira. Her holder du deg på østsiden til Flikkeid. Herfra blir det en krevende trilling (pga mange høydemetre) på vei over i Loja. Her er det idyllisk padling ned til Flekkefjord sentrum. Rett før Flekkefjord tar du inn mot østsiden, og triller et kort stykke over til Selura. Dette vannet padles så helt rundt til utgangspunktet. I Grisefjorden fortsetter du så gjennom Flekkefjord sentrum og holder deg til vestsiden av Lafjord. Så blir det krevende trillinger på asfalt og grusvei for å komme tilbake til Lundevatn ved Øvstefjellså. Det første vannet på veien kan du like godt trille forbi, men så følger Halsåvatnet og Langevatn med idyllisk padling. Langevatn er det høyeste vannet, og herfra er det videre trilling oppover før du får en god nedoverbakke til Lundevatnet. Her padler du mot V/SV til demningen, og følger så vestsiden av vannet tilbake til Moi (drøye 100km). De hardeste av de harde kan gjøre ferdig rundingen av Lundevatnet, og padle tilbake til Tonstad (snaue 150km). Avhengig av vannføring kan du få en liten bæring på vei mot Sirdalsvatnet. Detaljert beskrivelse av bæringene finnes nedenfor.

Beskrivelse av steder du må trille kajakk/kano

Lundevatn til Flekkefjord
Dette er en krevende etappe med flere trillinger. Du går i land på en trebrygge/grov sandstrand ved Øvstefjellså SØ i Lundevatn: 
58.326317 6.568867
Herfra er det rimelig jevn stigning til det høyeste punktet på ruta – omtrent 100 høydemetre over Lundevatnet. Så får du litt nedover igjen før du kan sjøsette i Langevatn etter snaue 2 km trilling:
58.316350 6.584850
Her er det enkel sjøsetting i skogsterreng.
Så kan du padle drøye 2,5 km helt S i Langevatn, der du går på land ved sagbruket. Her er det en trerampe til tømmer som kan brukes, og veien er rett ved:
58.295900 6.602633
Herfra får du ca 800m trilling ned til Halsåvatnet, der du sjøsetter på sandstrand rett ved leir 17:
58.290583 6.608317
Så kan du padle helt SØ i Halsåvatnet og ta opp kajakken på en sandstrand rett før broen:
58.281600 6.623133
NB: Ikke padle under broen, det er mye steiner og fall ned mot neste vann – Skåla. I stedet triller du på asfaltvei ned bakken til vegkryss (ca 800m). Her tar du til høyre og ser Skåla nedenfor. Er dere flere kan sjøsetting foregå rett nedenfor krysset, men her er det mye skog. Etter 400 nye meter kommer veien inn på vestsiden av Skåla, men det er autovern og kronglete sjøsetting her:
58.276300 6.630017
Skåla er ikke lenger enn ca 500 meter, og du kan ta opp på sand/gress her:
58.272983 6.636650
Vi vil nok heller anbefale å bare trille hele veien fra Halsåvatnet og ned til havet. Fra enden av Skåla tar du av til venstre, og følger veien nedover til du kommer til sjøbodutleie og fine trebrygger med benker. Området virker litt privat, men spør pent om lov til sjøsetting hvis du ser folk. Bryggen finner du her:
58.269033 6.644917
Da har du plutselig fått saltvann under kjølen, og har gjennomført en skikkelig kraftanstrengelse av en trilletur. 
Total trilledistanse: Drøye 5 kilometer med mye stigning både opp og ned.

Lundevatn til Loja
Navnet Flikkeid Ø i Lundevatn bærer bud om at folk har brukt dette eidet for transport mellom vannene i tidligere tider. Du kan starte trillingen på en betongrampe her:
58.358267 6.620950
Så får du en lang og god stigning på grusvei. Midt i bakken passerer du et vanntårn i forbindelse med jernbanen, og her passer det kanskje med en pust i bakken? Også her får du ca 100 høydemetre før veien fortsetter ca 150 høydemetre ned til Loia. Der kan du sjøsette på en liten sandstrand mellom husene:
58.351483 6.649400
Da har du trillet omtrent 4,5 km. På kartet kan det kanskje se ut som det er flere bæringer, men i Loja er du nede! Herfra kan du padle helt ned til Flekkefjord og ut i havet! Landskapet er idyllisk, og du padler under flere broer.

Grisefjorden til Selura
Øst i Grisefjorden lander du på grov sand:
58.307350 6.669700
Herfra er det drøye 500m med trilling under jernbanen og opp til Selura. Der sjøsetter du på en betongslipp her:
58.308033 6.675033
Bakken opp under jernbanen er bratt, ellers er det jevn stigning nesten hele vein.

Sira – elva mellom Lundevatnet og Sirdalsvatnet
Denne er relativt uproblematisk å padle fra Sirdalsvatnet til Lundevatnet, men andre veien er det til tider litt mye strøm. Regn med en bæring forbi den første brua. Her er det såpass kort at kajakkene kan bæres hvis en er flere, men det er litt kupert terreng. Trilling medfører lengre distanse, men det er vei innefor elvebredden.
Start:
58.412350 6.651867
Gå under bru til høyre og over et opparbeidet friområde. Her er det en liten dam kajakken kan seiles over, og så må du over et gjerde før du kan sjøsette igjen her:
58.413500 6.656450
Bakke bro er navnet på denne brua, og det er en vernet hengebro fra 1844.
Total lengde ca. 350 meter.
NB: Hvis du kommer andre veien anbefaler vi at du går i land på friområdet, og synfarer området nedenfor brua fra brua! Også i Osen helt S i Sirdalsvatnet kan det være sterk strøm!

Leirplasser

Leir 1: N i Lundevatnet er det to store øyer, og på den største av dem finner du en lagune mot S. Øya heter Store Hamreøya. Her er det ganske gjenvokst, men det er plass til et par selvstående telt nede ved en liten sandstrand.
58.434150 6.591433

Leir 1. Foto: Lars Verket (2010)

Her er du kun utsatt for vind fra S. Tar du med telt, sovepose og underlag opp skråningen fra sandstranden, kan du slå opp telt på skogsbunn inne i skogen. Dermed kommer du helt i le for vinden.
58.434126 6.591425
Dette er den beste leirplassen N i Lundevatnet.

Leir 2: Jernbanen går langs nordsiden av Lundevatnet, men et sted er det en tunnell. Her er det litt beiteland for sau mellom jernbanen og Lundevatn. En litt kronglete landing på stein, og så en kort spasertur til en hylle med gress. Fin utsikt over Lundevatnet, men utsatt for vind fra S-V.
58.441915 6.576138

Leir 3: På Kalveneset NØ i Lundevatnet finner du en heller i Sør. Ikke plass til mer enn et par stykker, og området er ganske gjenvokst. Dessuten var det utrolig mye flått der når stedet ble undersøkt. Kanskje mest et sted for deg som samler på hellere. Landing på småstein, og delivs utsatt for vinder fra S.
58.425134 6.558365

Leir 4: Rett S for 3 ligger det et fint tilrettelagt område med sandstrand, gressplen, grill og benker. Dette er en badeplass som er privat og opparbeidet på dugnad av folk fra Gursli og Skåland. Andre er velkomne, men det er sterkt anmodet om å legge dobesøkene minst 100m fra området. Plass til flere telt, og du er kun utsatt for vind fra N.
58.421362 6.556571

Leir 5: Midt på vestsiden av Lundevatnet finner du muligheter til å slå opp flere telt på gress nede ved vannet. Her er det i gråsonen rundt 150m fra nærmeste hus/hytte, så spør først om det er greit. Landing skjer på stein/grus, og du kan finne le for alle vindretninger. Området er gammelt kulturlandskap som er i ferd med å gro igjen.
58.383056 6.593386

Leir 6: Helt i sydenden av Lundevatnet finner du Dam Lundevann som ble bygget i 1968-71. Den regulerer vannstanden i Lundevatnet mellom 44-48,5 meter. Dammen er inntaksmagasin for Åna-Sira kraftverk. Her holder du sydsiden av vannet, og kan gå i land på en betongrampe ved et brunt lite hus. På baksiden av huset er det plass til et lite telt på gress, og her er du i le for alle vindretninger. Flere telt kan få plass hvis de kan stå på grus. 
58.300653 6.480311
Fra denne leiren går det grusvei ned til Åna-Sira, ca 3 km.
NB: Ikke sett kajakk/kano på vannet før Åna-Sira. Dammen kan nemlig åpnes uten forvarsel!

Leir 7: Ved Øvstefjellså (se bæring Lundevatn til Flekkefjord) ligger det en halvøy i en vestvendt bukt. Her er det akkurat plass til et telt (helst selvbærende) under en liten furu. Landing skjer på svaberg, og du er kun utsatt for vind fra V.
58.327411 6.576264

Leir 7. Trykk på bildet for større versjon. Foto: Lars Verket (2010)

Leir 8: I nærheten av neste trillemulighet er det også en leirplass. Den ligger i en «hemmelig» liten bukt, og er dessverre ganske tilgrodd. Stedet er så flott at det fortjener en avmerking, men det trenger nok litt bruk for «å gå seg til». Ikke regn med helt flatt underlag her første året… Leiren er helt skjermet for alle vindretninger, og underlaget er gress og lyng. Landing skjer på steiner og gress.
58.357799 6.611124

Leir 9: Ved utløpet av elven fra Sirdalsvatnet til Lundevatnet passerer du under en bro med E39. På nordsiden får du da en liten sandstrand med gress innenfor. Herfra er det kort vei til bensinstasjon med mat. I nødsfall er også telting mulig her, men det er i grenseland i forhold til 150m-regelen. Dessuten er veistøyen fra E39 formidabel. Plassen egner seg godt til uthenting eller sjøsetting.
58.405213 6.623133

Leir 10: Så er vi inne S i Sirdalsvatnet. Første leirmulighet finnes på en odde på vestsiden i vannet. Her lander du på steiner, og går opp en liten skråning for å finne en ryddet slette med skogsbunn som har plass til 1-2 telt. Her har det vært folk før, så bålplass er etablert. Leiren er delvis beskyttet for vind fra alle retninger.
58.436358 6.668253

Leir 11: Etter et lite stykke mot N får vi kulturlandskap på østsiden av Sirdalsvatnet. Her lander du på småstein, og finner flere muligheter til å sette opp telt på gress i nærområdet. Her står det også en gammel løe. Leiren er utsatt for vind fra V-N.
58.446730 6.678774

Leir 12: Så kommer vi til en av de desidert flotteste stedene i Sirdalsvatnet (sammen med leir 15). Landing skjer på sandstrand på østsiden av Sirdalsvatnet, og det er fin furuskog med mange teltplasser, og hengekøye, på fin skogsbunn rett ved stranden. Området er nok en del brukt, men det er god plass til alle. Flere stier i området hvis du vil på en skogstur om kvelden. Selv om leiren ligger på en odde er det mulig å finne le for alle vindretninger.
58.477393 6.682636
(Se også kommentar nederst på siden fra juni 2021 – der denne plassen blir trukket frem som den desidert fineste.)

Leir 12 – her er det perfekt for både telt og hengekøye. Flott badestrand er det også! Foto: Lars Verket (2010)

Leir 13: NV for leir 12 på vestsiden av vannet finner du også en fin nordvendt sandstrand. Ikke så attraktivt med tanke på kvelds- og morgensol, men et alternativ hvis 12 er folksom, og du/dere vil være alene. Leiren har plass til flere telt å gress rett innenfor sandstranden, og du kan finne le for alle vindretninger.
58.481140 6.675252

Utsikt fra leir 13. Foto: Lars Verket (2010)

Leir 14: UTGÅR. (Se kommentar nederst på siden fra juni 20201. Da var det anleggsplass her.)
Litt lenger N på østsiden finner du en ny strand med grov grus. Her er det en gammel bygning og båt rett innenfor stranden, men det har grodd veldig igjen. Stedet har plass til flere telt på skogsbunn, og du er i le for alle vindretninger.
58.534238 6.689073

Utsikt fra leir 14. Foto: Lars Verket (2010)

Leir 15: Enda lenger N kommer vi til Sirdalsvatnets flotteste strand på østsiden. Denne leirplassen har ikke så fin telting som 12, men det er plass til flere telt på mose/småstein innenfor stranden. Også en benk har funnet veien ut hit, og det er bygget flere bålplasser. Du er delvis i le for alle vindretninger i denne leiren.
58.606692 6.699701

Leir 15 – her var det også en benker og bord i 2010. Foto: Lars Verket (2010)

Leir 16: Første leirplass utenom Lundevatn og Sirdalsvatn finner vi ved Langevatn. Her går det grusvei langs hele vannet, og denne leirplassen er en åpen grusslette langs vegen. Leirplassen har mulighet for flere telt på grusunderlag, og fri parkering. Lite utsatt for vind. Sjøsetting av kajakk kan skje på en tretrapp som går ut i vannet.
58.302662 6.596494

Frokost i leir 16. Foto: Lars Verket (2010)

Leir 17: På trillingen mellom Lundevatn og Flekkefjord passeres også Halsåvatnet. Her er det en leirplass rett ved utsetting i N. Telting skjer på grus/gress, og dette er et idyllisk sted. Delvis utsatt for vind fra SØ. Utsetting skjer på sandstrand.
58.290351 6.608420

Leir 18: Denne leirplassen ligger på en øy i Grisefjorden N av Flekkefjord. Her lander du på svaberg, og finner plass til flere telt på gress.
N58.309782 6.661022

Leir 19: V i Selura finner du et opparbeidet friområde rett ved E39. Her er det en nydelig sandstrand med gresslette innenfor. Tilrettelagt med benker og toalett. Området er antagelig ikke ment for telting og egne seg dårlig for dette i sesongen. Det er også nærmere enn 150m til nærmeste bolig, selv om det går vei i mellom området og husene. Stedet egner seg godt til sjøsetting og opphenting. Dessuten er det godt skjermet, og øving på rulling o.l. kan foregå i under trygge forhold.
58.313642 6.677567
Campingplassen S i Selura er under 4 km unna. Se Egenes camping.

Leir 19 – Fin rasteplass – egner seg ikke til telting. Foto: Lars Verket (2010)

Fakta:

Kart:
Hele området dekkes av lilla «Turkart Dalane» (1:50.000).

Camping:
C1: Egenes camping
Dette er en av Norges eldste campingplasser, med historie tilbake til 1930-tallet.

Parkering:
P1: Ved Moi er det fint å gå ut rett etter at du har passert kirken. Her er det opparbeidet båthavn med et lager for friluftsutstyr. Drives av Dalane Friluftsråd.
58.446617 6.553000
I sesongen kan nok denne P-plassen bli litt liten, og da anbefaler vi at du setter bilen på P-plassen ved kirken rett i nærheten.
P2: Ved utløpet av elva mellom Sirdalsvatnet og Lundevatn er det fint å sette ut eller bli hentet opp. Egner seg ikke så godt for parkering.
58.405233 6.623133
P3: Helt syd i Lundevatn går det kommunal vei inn til damanlegget. Den er fin å bruke til sjøsetting/opphenting, men det er også muligheter for parkering.
58.300683 6.480300
P4: Syd i Sirdalsvatnet er det mulig å sjøsette ved betongslipp.
58.426667 6.666983
Båthavn i nærheten med mulighet for P. 
P5: S for Tonstad er det en fin båthavn der du kan sjøsette/gå i land på betongslipp. Her er det også gode muligheter for parkering.
58.660333 6.715733
P6: Ved leir 16 er det også parkering:
58.302683 6.596483
P7: SØ i Selura N for Egenes camping er det opparbeidet parkeringsplass med plass til flere biler:
58.291167 6.717800
P8: Ved det tilrettelagte friområdet helt V i Selura er det også mulig å parkere:
58.313350 6.676300
P9: Helt N i Selura er det også plass til en bil på vegskulderen mot vannet:
58.330733 6.688250
I tillegg til disse parkeringsplassene er det gode sjøsettingsmuligheter der trillingene starter og slutter. Parkering er også mulig i Flekkefjord sentrum mot avgift.

Vann:
Bortsett fra området rundt Flekkefjord består alt av ferskvann. Likevel er det på sin plass å vurdere dette fra vann til vann. Særlig i nærheten av jordbruksområder.

Dagligvare:
Det er dagligvarebutikker i både Moi, Tonstad og Flekkefjord. Ved utløpet av elven fra Sirdalsvatnet er det bensinstasjon (se leir 9).

Annen info:
Fra Sira til Flekkefjord er det også mulig å ta kajakkene på dresin. Den gamle Flekkefjordbanen går her. På turen passerer en gjennom 7 tunneler på den 17 kilometer lange strekningen til Flekkefjord. Du kan lese mer om dette på nettsiden til Flekkefjordbanens venner.
Lyst til å padle videre fra Flekkefjord? Grisefjorden N av Flekkefjord og kysten mellom Åna-Sira og Kristiansand er dekket av «Padleguide for Vest-Agder» (2007). Denne er utsolgt, men du finner innholdet her på Padleperler.no.
Helt S i Lundevatnet er det mulig å følge vei opp til småvannene som er omtalt under Lilandsvatnet i denne guiden. Da kommer du inn i et nytt vassdrag. Husk rensing! Landsstigning skjer her: 58.321933 6.538433
Herfra er det bratt stigning på grusvei opp til Drivdalsvatnet hvor du kan sette ut her: 58.330167 6.532283
Trillingen er ca 1,5 km og drøye ca 100 høydemetre.
Lund kommune satser mye på friluftsliv, og ordføreren inviterte til padletur sommeren 2010. Kommunen har også websider med mye informasjon om friluftsliv.

Ved Moi er det lager for friluftsutstyr som kan låndes. Dette drives av Dalane Friluftsråd.
Dalane Friluftsråd har også laget en PDF med info om ny brygge i Lundevatnet: Perler til vanns – Hellesmark

Daværende ordfører Olav Hafstad i Lund kommune inviterte på padletur i 2010. Foto: Lars Verket

Oppdatert: 2010 (lenker 2020)

Forrige artikkelVinjavatna
Neste artikkelBjerkreimselva

4 KOMMENTARER

  1. Padlet hele sirdalsvannet i går. Camp 14 ved Ramsli er nå en annleggsplass. Det gamle huset er revet og det ser ut til at de skal bygge et stort hus der. Så det var liten plass til teltet. Kommer nok innenfor 150m grensa når huset er ferdig bygget.
    Det blåste opp en del på sirdalsvannet etter kl 12, med sterk vind fra sør, selv om det var meldt nord-vest. Vinden løyet ca kl 17. Vet ikke om det var solgangsbris (var nesten 30 grader og 10 grader i vannet), eller om vinden alltid kommer fra sør på grunn av fjellene osv….

    Men ellers en veldig fin tur, og nydelig blikkstille vann tidlig om morgenen 🙂 og leir 12 var desidert finest!

    • Beklager sent svar Henriette. Vi har bare padlet til disse stedene, så usikker på hvordan stinettet er på land.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her