Langøya

Rett utenfor Langesund finner du Langøya. Den bærer navnet sitt med rette. Her finner du både flere leirplasser og Langøytangen fyr som er åpent for overnatting.

I følge Gardåsen (2003:119) ble øya gitt til Langesunds befolkning som naturpark i 1947. Det var skipsreder Lorentz Severin Skougaard som sto for gavebrevet. Forutsetningen var at den vakre kalkfuruskogen skulle bevares.

I forvaltningsplanen for skjærårdsparken i Telemark står det at ”øya er i det hele meget floristisk rik”. Det var nemlig slik at botanikkprofessoren Mathias Numsen Blytt i 1838 oppdaget fjellplanten reinrose (Dryas octopetala) på østsiden av Langøya. Her finner du også plantearter som flueblomst og flere okridéarter. Det er også gode fiskemuligheter på øya.

På første halvdel av 1600-tallet var det saltverk på Langøya, Norges eneste på denne tiden. Kongen ville utvinne salt i eget rike, og den gang var det viktig for konservering av mat. Det var jo ikke kjøleskap på den tiden. Det har også vært et honningkakebakeri her i 1780-årene.

Øya er en perle for vandringer, og er 2,9 km lang. Bamble Turlag fikk i 2013 tillatelse til å merke en kyststi rundt Langøya, og allerede i 2014 sto den ferdig. Stien er beskrevet på UT.no: Langøya rundt (rundtur), og er godt tilrettelagt. Selv om den ikke anbefales for barnevogn. Siden «Padleguide for Telemark» er det satt kyr på øya, og disse er sonert inn i forskjellige innhegninger. Derfor er en leirplass slettet (pga mye kumøkk), og et par lagt til. På leirplassene nedenfor er du utenfor «ku-sonene». For å gå fra sone til sone langs stien på øya er det satt opp bukker og grinder. Slik som denne:

Det er en fin morgentur å gå fra leirplassene i N og opp til fyret i S. Alternativt kan du lande på en lav flytebrygge i tilknytning til fyret. Denne finner du på: 58.993985, 9.755312
Denne ligger bare ute i sommerhalvåret. Landing i bryggeanlegget er mer komplisert, særlig med fullastet kajakk.

Vi har merket av fem leirplasser på øya. I tillegg kommer Langøytangen fyr som også er åpent for overnatting.

Leir 1: Helt i N kan du lande på en sandstrand som vender mot V. Litt N for sandstranden finner du en gresslette med plass til flere telt. Litt gjengrodd her i 2009, men stedet er fullt brukbart. Leirplassen vindutsatt, og bare delvis i le for Ø/SØ.
59.012217 9.750700

Leir 2: I NØ er det en veldig stor gresslette som blir slått jevnlig (2009). En lang sandstrand mot N har store arealer med gress innenfor. Her er du utsatt for vind fra N og Ø.
59.011383 9.754333

Leir 3: Vi er fremdeles i NØ, og det er også flere små sandstrender som vender mot Ø. Hvis du lander på en av disse kommer du inn på samme gresslette som leir 2, og det sier litt om størrelsen. Her blir du aldri til fortrengsel for badende!
59.010967 9.755517
Kort vei til fotballbane! (2021) Kyststien rundt Langøya går også innom leir 1-3.

Leir 4: En kanal deler nesten Langøya i to. Hvis du kommer fra S inn kanalen, så ender du opp på nok en sandstrand. Denne er godt tilrettelagt med benk og stor gressplen. Her er du naturlig nok utsatt for vind fra S, men kan komme litt i le ved å trekke inn i skogen bakkant (koordinat fra 2009: 59.007600 9.756033). Her finner du også toalett (og tilknytning til leir 5). Hvis du trenger enda mer le anbefales leir 5.
59.007268, 9.756439

Leir 5: Helt til venstre på sandstranden i leir 4 kan du trekke i land kajakken på litt grovere stein, og har kort vei inn til en stor gresslette i skogen. Her går kyststien, og det er kort vei til samme toalett som i leir 4. Det geniale med denne leiren er at du er fullstendig i le for alle vindretninger.
59.007154 9.754987

Leir 6: Den siste leirplassen vi har merket av ligger på halvøya mot Ø. Samme landing som leir 4, skrev vi i 2009. Siden den gang er det kommet gjerde med bukk, og til tider går det kuer på halvøya. Det betyr en del møkk. Den lille hyllen som var merket av før er nå ganske gjengrodd, men det har kommet frem en ny med gress litt lenger ut. Her er det mer avansert landing på «rue» svavberg, og så finner du gressletten rett innenfor. Hvis du finner ny kumøkk i området, så er nok leir 4-5 og foretrekke, men du er definitivt mer for deg selv her. Leiren er utsatt for vind fra S.
59.005705 9.757114

Flått
Flere har sagt at Langøya ikke brukes så mye på grunn av all flåtten. Da forfatteren overnattet her oppdaget jeg ingen flått. For noen år siden var det store mengder her, og en ganske stor andel var infisert med Borelia. Så gikk man løs på vegetasjon og vertsdyr (rådyr og grevling). Etter dette er bestanden av flått gått kraftig tilbake, og det skal ikke være mer flått her enn andre steder i skjærgården. Siden dette ble skrevet i 2009 er det satt ut beitedyr på øya, og det gjør også noe med forekomsten av flått. På besøket i august 2021 gikk vi rundt hele øya, og fikk ingen flått.

Vi som bruker kysten til friluftsliv bør likevel være oppmerksomme på at flått finnes langs hele kysten. Selv går jeg over kroppen hver kveld under kveldsbadet, bortsett fra midt på ryggen. Flått bør fjernes innen et døgn, og hvis du følger disse forholdsreglene er det helt uproblematisk.

Oppdatert: 2009/2021 (Med nye leir nr. 5, og forskjøvet leir 6 – nye bilder.) På infoskiltet ved fyret står det at det er «forbud mot teltleirer». Det er jo flertall, og enkelttelt er lov. Om dette betyr at for eksempel en mindre gruppe padlere eller en klubb ikke kan legge turen hit er mer uklart. Vi skal prøve å finne ut av hvordan dette er ment/tolkes.