Vi har ingen å miste, så her kommer flere gode tips til hvordan du kan bedrive sikker padling i havkajakk.
I Padleperler.no sitt nedslagsområde har det vært flere alvorlige hendelser i 2024, og en av de endte dessverre med tragisk utfall. To padlere døde. Vi vil gjerne være med å spre kunnskap og inspirasjon slik at padling kan skje så trygt som overhodet mulig. Vi har skrevet om dette flere ganger før, og vil gjerne gjøre oppmerksom på følgende artikler:
Havet og kysten vår er et uendelig mulighetsrom, og det er jo også derfor vi elsker det. Mulighetsrommet øker med padleerfaring, men det vil alltid være muligheter som er utenfor rekkevidde (for stor risiko). Da gjelder det å vite når det er trygt, og når det ikke er det. I norsk friluftslivstradisjon er TUR ETTER EVNE en viktig regel. Dette krever både erfaring, selvinnsikt og ydmykhet. Erfaring kan du bare få med å padle mye, selv om du kan aksellerere læringen med å ta kurs. Våttkortstigen til NPF er laget for å hjelpe deg med dette, og lokale klubber er også et godt sted å utveksle nyttige erfaringer. Så vår oppfordring er helt klar – TA VÅTTKORTKURS. Til slutt; selv om det er sommer nå, så er alltid NEDKJØLING en viktig risikofaktor i Norge. Vanntemperaturen er aldri spesielt høy i Norge, så regelen om at du skal KLE DEG ETTER VANNTEMPERATUREN er alltid fin å ha i bakhodet. Husk også at vind kjøler, selv om det er mange plussgrader.
Disse tre tommelfingerreglene kan romme veldig mye sikkerhet for padlere, så ta de med deg i kajakken!
HMS – Helse, Miljø og Sikkerhet
For stadig å gjøre padlingen sikrere jobbes det systematisk med HMS. Norges klatreforbund (NKF) her gjort dette svært systematisk med sin ulykkesdatabase. I 2024 er det meldt inn en avvikshendelse i snitt hver dag(!) Norges padleforbund (NPF) har også en nettside med med HMS og avviksrapporter. Der ligger det data fra 2019 og 2020 (ca en pr. mnd), og så er ikke siden oppdatert etter dette. På spørsmål om dette svarer NPF at rapportene har fått en avkrysning om de skal være offentlige eller ikke, men siden 2020 har altså ingen (!) villet dele sine erfaringer med allmennheten/andre padlere. Vi er ikke sikre på hvorfor de to forbundene har så forskjellig praksis, og såvidt vi forstå er det heller ikke laget ulykkesrapporter for de to alvorligste hendelsene i 2024 i vårt område som vi omtalte ovenfor.
Vi har også spurt Hovedredningssentralen på Sola om de lage ulykkesrapporter, og de svarer:
HRS lager ikke ulykkesrapporter som blir offentliggjort.
E-post fra hovedredningssentralen.
Vårt mandat er kun å redde de forulykkede, og vi ser sjelden på de bakenforliggende årsakene.
Det er vanlig at forbundene som organiserer aktiviteten ser på årsak. Dette gjelder Klatreforbundet, Norsk Luftsportsforbund og andre.
Utdanningsstigen til NPF og NKF er veldig sammenlignbare, og det er også litt rart at ikke Norge Idrettsforbund har en likere praksis mellom forbundene. Vi håper å komme tilbake til litt mer info om hvorfor det er blitt slik.
Padleled
Mange steder i Norge har det dukket opp padleleder, der padleruter er tegnet inn i kart med grønn, blå, rød og svart farge. Dette er et arbeid som gjøres lokalt, og kvalitetssikres/graderes av NPF sentralt. Selv om en rute kan se enkel ut (rød/blå), så er det alltid realitetene som har rett. Litt som GPSen i bilen: «Hvis det er avvik mellom dataene i GPSen og terrenget, så forholder du deg til terrenget. Boken «10 padleturer i Kristiansand» er et eksempel på dette. Appen til NPF – Padleruter – er et annet eksempel. (Vi kommer tilbake med en test av denne.)
Foto: Lars Verket
Forskjellen på teori og virkelighet omtales ofte som farvann og forhold. Farvannet er objektivt gitt, mens forholdene varierer hele tiden i farvannet. Med temperatur, vind og årstider. Ikke minst kan det være lokale strømforhold eller uvanlige bølger ved spesielle vindretninger. Dette kan være svært vanskelig å lese ut av kartet, og da er det bare erfaring over tid, og erfaringsutveksling, som kan belyse farvannet. Dette kommer med økende erfaring.
