Ved Norsjøs bredd finner du en helt spesiell kirke. Den ligger på østsiden nesten helt i S. Her kan du lande på en lav flytebrygge, og følge en bratt sti 30m opp i fjellsiden. Stien har trinn og rekkverk, men kan være sleip ved vått føre. Vær forsiktig!
Så kommer du frem til en hule. Inngangen er 5-6 meter høy, og det vider seg ut litt innover. Den er omtrent 16 meter dyp. I dag er det bare en hule, og noen har til og med griset den litt til.
I katolsk tid var hulen innviet til erkeengelen Mikael. Tangen og Tangen (2008) skriver at hula en gang i tiden hadde sin egen prest og ble brukt som kirke. I et skrift fra 1398 heter det til og med at et eget gods lå under denne kirken. Mikaelshula var også et viktig valfartssted for pilegrimer – så hvis du padler hit blir du blant landets første padlepilegrimer!
Etter reformasjonen var hula et gjemmested for munker. Kanskje ikke så rart. Det var dødsstraff for å være munk i Norge mellom 1537 og 1843…
Før reformasjonen var kirken utstyrt med forhall, skip, kor, alter og klokke. Dessverre er det ingenting av dette som står igjen. Først ble det ødelagt av brann, og diverse hærverk har også funnet sted gjennom tidene. Likevel har det ikke vært mulig å ødelegge akustikken – den er fremdeles hellig!
Utsikten er heller ikke verst, så dette er et sted du må innom! Flytebryggen finner du her: 59.219383 9.476250
Annen info:
Geoparken: Mikaelshulen er et fredet kulturmine, og en del av geoparken.
Kulturminnesøk: Mikaelshulen
Wikipedia: Mikaelshulen
Wikipedia: Erkeengelen Mikael
Oppdatert: 2009/2020 (linker)
