Langøya

0
171
God plass i leir 2. Foto: Lars Verket (2009)

Rett utenfor Langesund finner du Langøya. Den bærer navnet sitt med rette. Her finner du både flere leirplasser og Langøytangen fyr som er åpent for overnatting.

I følge Gardåsen (2003:119) ble øya gitt til Langesunds befolkning som naturpark i 1947. Det var skipsreder Lorentz Severin Skougaard som sto for gavebrevet. Forutsetningen var at den vakre kalkfuruskogen skulle bevares.

På første halvdel av 1600-tallet var det saltverk på Langøya, Norges eneste på denne tiden. Kongen ville utvinne salt i eget rike, og den gang var det viktig for konservering av mat. Det var jo ikke kjøleskap på den tiden. Det har også vært et honningkakebakeri her i 1780-årene.

Øya er en perle for vandringer, og er 2,9 km lang. I forvaltningsplanen for skjærårdsparken i Telemark står det at ”øya er i det hele meget floristisk rik”. Det var nemlig slik at botanikkprofessoren Mathias Numsen Blytt i 1838 oppdaget fjellplanten reinrose (Dryas octopetala) på østsiden av Langøya. Her finner du også plantearter som flueblomst og flere okridéarter. Det er også gode fiskemuligheter på øya.

Vi har merket av fem leirplasser på øya. I tillegg kommer Langøytangen fyr som også er åpent for overnatting.

Leir 1: Helt i N kan du lande på en sandstrand som vender mot V. Litt N for sandstranden finner du en gresslette med plass til flere telt. Litt gjengrodd her i 2009, men stedet er fullt brukbart. Leirplassen vindutsatt, og bare delvis i le for Ø/SØ.
59.012217 9.750700

Leir 2: I NØ er det en veldig stor gresslette som blir slått jevnlig (2009). En lang sandstrand mot N har store arealer med gress innenfor. Her er du utsatt for vind fra N og Ø.
59.011383 9.754333

Samme leir som på toppen av siden, men i dette panoramaet kan du trykke på for å få bedre oversikt.
Foto: Lars Verket (2009)

Leir 3: Vi er fremdeles i NØ, og det er også flere små sandstrender som vender mot Ø. Hvis du lander på en av disse kommer du inn på samme gresslette som leir 2, og det sier litt om størrelsen. Her blir du aldri til fortrengsel for badende!
59.010967 9.755517

Leir 4: En kanal deler nesten Langøya i to. Hvis du kommer fra S inn kanalen, så ender du opp på nok en sandstrand. Denne er ikke så mye brukt, men litt inn i skogen bak denne er det plass til flere telt på gress. Leirplassen er i le for alle vindretninger inne mellom trærne.
59.007600 9.756033

Leir 5: Den siste leirplassen vi har merket av ligger på halvøya mot Ø. Samme landing som leir 4, men fra stranden går du litt mot S. Her finner du en liten hylle med plass til ett lite telt. En skikkelig idyllisk ”kjæresteplass”. Leiren er utsatt for vind fra S.
59.006817 9.756950

Flått
Flere har sagt at Langøya ikke brukes så mye på grunn av all flåtten. Da forfatteren overnattet her oppdaget jeg ingen flått. For noen år siden var det store mengder her, og en ganske stor andel var infisert med Borelia. Så gikk man løs på vegetasjon og vertsdyr (rådyr og grevling). Etter dette er bestanden av flått gått kraftig tilbake, og det skal ikke være mer flått her enn andre steder i skjærgården.

Vi som bruker kysten til friluftsliv bør likevel være oppmerksomme på at flått finnes langs hele kysten. Selv går jeg over kroppen hver kveld under kveldsbadet, bortsett fra midt på ryggen. Flått bør fjernes innen et døgn, og hvis du følger disse forholdsreglene er det helt uproblematisk.

Oppdatert: 2009 (Mulig teltforbud på hele øya – under utsjekk. Det samme gjelder status på flått.)

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her